Ping Pop ble dannet i 1985 og splittet i 1990.

Oslogruppe startet av eks Rustam Hayat -medlemmene Truls Jedemo (keyboards), Roger Stoa (bass) og Harald Tusberg jr. (sang, gitar) i 1985.
Rustam Hayat holdt sammen i en fireårsperiode, mens de ventet på platekontrakt.

Med opprettelsen av Ping Pop var det slutt på ventingen, de opprettet nemlig også plateselskapet Medicine Records med det samme. Allerede under innspilling av debutsingelen «Goldie»/«Leroy», sommeren 1985, ble flere folk fra Rustam Hayat trukket inn: trommisen Rune Lindstrøm (parallelt med i deLillos) og blåserne Tore Gustavsen og Bård Stugu.

En periode var Rune Annaniassen (Matchstick Sun) med.

Ping Pop var inspirert av østlig mystikk så vel som norrøn mytologi, ikke bare tekstmessig, men også musikalsk, hvilket skapte et grensesprengende uttrykk: en blanding av pop, rock og jazz, akustisk som elektronisk.

Musikkpressen viet mye oppmerksomhet omkring det faktum at Ping Pops eneste album, Just Another Lazy Day, ble produsert av Stranglers-bassist Jean Jacques Burnel (spilte bass på «The Sleeping Thrill» og koret på noen andre).
Under innspillingen besto bandet av Tusberg, Jedemo, Stoa, Gustavsen, Lindstrøm, Nils-Arne Øvergård (gitar) og Jon Klette (saksofon).
Før platen kom ut, hadde Lindstrøm sagt takk for seg, både i Ping Pop og deLillos, og konvertert til Hare Krishna-bevegelsen.

Så fulgte en lang rekke mer eller mindre faste trommeslagere. På bilder i forbindelse med utgivelsen var det Stig Hoff som figurerte som trommis, Lars Pedersen (Holy Toy) var innom, Øystein Jevanord (Rustam Hayat, deLillos, Bridges) og Sven Kalmar (Ung Pike Forsvunnet). Bandets siste trommis var Kjell Fostvedt. «Trommisproblemet» gjorde at den ene spillejobben etter den andre ble avlyst, men etter hvert ble bandet en hyppig og kredibel liveact i hovedstaden.

Siste livstegn på vinyl fra Ping Pop kom i 1989 i form av singelen «Tokyo Sam»/«Move On» (Jevanord på trommer).
På samme tid ble Jedemo innlemmet i Matchstick Sun.